Utdrag av dagbok fra november 1944 – av Olav Olderdal

På en kulturtilstelning i Olderdalen fikk vi lov til å bruke deler av dagboka til Olav Olderdalen fra evakueringshøsten 1944. Vi har brukt notatene fra 10. november til 28. november 1944.

Olav Olderdal hadde godt humør, og var en stor forteller. Han var bonde og handelsmann til han døde i 1972 – 66 år gammel.

Fredag 10 november 1944

I dag blei den første rassia foretatt av tyske politifolk. Kl.08.00 fikk Peder Henriksen beskjed om at han måtte forlate huset innen kl.10.00.

Tyskerne var meget brutale i sin framferd.

Videre fikk jeg høre av Tordis Jensen, Soleng at Erik Olsen og Arthur Soleng var sterkt mishandlet av tyskerne.

Flere nekter å dra fra husene

Storslett og Soleng er nå alle kreaturer og sau tatt av tyskerne. Tyskerne drar på kyr og sauer til Haugen.

Våre sauer er veldig skremte. Først kom det ned to stykker, senere på dagen fant vi fire til.

Fire er borte, og hvem vet hvor de er ?

Mens jeg holder på å skrive her, ser jeg at en tysker går utover veien med Haldor Hansen sin sykkel, som jeg helt sikkert kjenner.

Nu ser jeg også flere bål fra fire hus som brenner inne i Kroken. Antagelig Myrlund eller Bergheim sine hus.

Videre må det være Ballovarra og antagelig Johan Eriksen sine hus som brenner. På Steinnes ser jeg også et bål som jeg ikke kjenner.

Lørdag 11.november

Ikke noe særlig å notere. Bortsett fra at butikken våres blei beslaglagt i dag kl.15.00, etter middag. Døra var slått inn med øks. Disken var knust

til pinneved. Alt var kastet ut. Det ser forferdelig ut.

Vi har fortsatt ikke sett noe til de fire sauene som var borte.

Søndag 12.november

I dag jeg skulle jeg til Myrlund-naustet for å hente noen av mine saker. Jeg blei stoppet av tyske vakthold. Han kunne ikke norsk. Finsk kunne

han, men vi kom ikke overens. Jeg måtte sende Alida for å konferere. Hun kom heller ikke til noen forståelse med offiserene

På kvelden lurte jeg meg innover til Myrlund-naustet. Toalettsåpene jeg var ute etter var borte, antagelig tatt av tyskerne. Ellers var alt på sin plass.

På utover turen var jeg innom Peder Soleng. Der var intet hyggelig syn. Alt lå hulter til bulter.

Mandag 13 november

Jeg og Johan Pedersen, Soleng som ennå var hjemme, rodde med båt til Myrlund-naustet for å hente vaskepulver. På turen hjem så vi Helene

sitt orgel som var kastet ned i flomålet i Barslettfjæra.

Flere båter rek ut fjorden.

Tyskernes plyndring av folks saker er storstilet.

De tar med seg absolutt alt. Bøtter og kanner, vaskebrett, spann, omtrent alt de kommer over.

Tirsdag 14.november

Tyskerne fortsetter sin vanlig plyndring.

I dag fikk jeg høre fra Henrik Albrigtsen at engelsk hjelp var nær forestående. Det skulle skipes inn tropper fra England for landsetting. Det var

selvfølgelig medisin for oss å høre, enskjønt man lite tror på slike fortellinger.

En annet rykte vi også hørte i går, om at evakueringen skulle stanses, foreløpig er slått i hjel.

Onsdag 15.november

Av Johan Pedersen fikk jeg høre at to gamle kvinnfolk og et lite barn var funnet dødfrossen oppe i en berghule i Birtavarre. Ellers intet nytt.

Torsdag 16.november.

De fire sauene våre som er borte er ennå ikke kommet til rette.

Evakuerte folk fra Tromsø er hjemme, for å hente nødvendige saker

Det fortelles at Marit Pedersen, Soleng skal være død i Tromsø.

Det fortelles videre at Peder Henriksen har begynt å fantasere litt.

Mandalen plyndres.

Fredag 17.november

I natt låg Anton Monsen og Hans Sagatun hos oss. De skulle ha vært evakuert for lenge siden. Vi har ennå ikke fått varsel om å reise. Men Alida

har veldig lyst til at vi skal gå opp til gammen.

I dag da jeg hentet en sekk poteter fra Einar Soleng sin kjeller, blei jeg stoppet av en tysker. Jeg fikk forklart han at dette er i forståelse med eieren

Ole Andersen fikk kjøpe av meg 15 liter parafin.

Massevis av folk har vært hos oss i dag.

Tormod skal overnatte hos oss i natt. Han har planer om å slakte to av Tina sine saua i morgen.

Johs. Åsli som også er kommet sier han skal overnatte hos oss.

I dag fikk jeg betaling for en sekk poteter jeg solgte til en Østerriker.

Per har fått sin potetkjeller plyndret av tyskerne. Han fikk ikke så mye som takk for ”kartofflene”

Lørdag 18.november

Vi har nu besluttet å evakuere med ”Prøven”

Det er veldig stor trafikk av tyskere i dag.

Det brenner i Manndalen og hele Kåfjordener svart av røyk.

En skøyte fra Nord-Lenangen var innom og hentet Oskar Olsen m/frue. Med i skøyta var også Stor-Lars, Peder Mathisen og Hartvig Larsen

m/familie.

Søndag 19. november

Av Erling Solberg fikk jeg høre at ca. 100 kyr og en masse saua var inngjerdet i Manndalen. Vi savner fortsatt våre fire sauer.

Mandag 20.november

I dag fikk vi beskjed av en tysk marine-løytnant at jeg med min familie får følge med ”Klara” til Lofoten. Jeg akkederte med han om han kunne

overta besetningen våres. Men nei !!

Tirsdag 21. November

Intet ekstra. Vanlig tysk plyndring.

Onsdag 22.november

Tyskerne skyter sauer de finner i fjellet .

Mat og øvrige saker sivile folk har gjømt blir funnet og tilintetgjort.

Tyske offiserer kom i dag og hentet sauen våres ”Tulla”.

Torsdag 23.november

Henrik Bakken kom i dag fra Manndalen. Han kunne fortelle at kun fiskere fikk evakuere lenger en til Tromsø.

Tyskerne har begynt å rive naustet til Ludvik Lindvall og Henrik Albrigtsen.

I dag døde Kristine Haugen som bodde hos Karstein Jensen.

Brenning skal ikke være foretatt de siste dagene.

Jacob og Ellen akter å bosette seg oppe i dalen til de blir jaget.

Fredag 24.november

De fire fortapte fårene våre er fortsatt borte.

I går la vi oss til å sove kl.10.00. Vi er kommet godt og vel i seng da Alida klager over å bli sykelig. Innen en time etterpå måtte vi snarest hente

hjelp. Kl. 06.00 om morgenen hørte jeg barneskrik. Alt var overstått og i beste orden.

Karsten Jensen og Ole Andersen, samt Henry Lindvall skulle i dag evakueres til Lenangen.

Jens Haugen kom hjem og jeg fikk han til å utføre barnedåp. Han kom straks til oss og barnets navn ble: Ingebjørg Alice.

Åga var kommet for å hjelpe oss og være med Jens å synge i salmeboka. Salmen som ble sunget var to første vers av nr.39 ,til ettersang de to siste

versene av nr.39

25/26 og 27.november

Intet noe utenom det vanlige er skjedd.

Tirsdag 28.november.

Vi skulle i gang med slaktinga. Jeg hadde fått hjelp av Henry Rismo og Hans Pedersen. Da kom det en tysk soldat og en tysk tolk og varslet at vi

innen kl.12.00 middag f.k. lørdag 2.desember måtte ha forlatt husene. Alle sivile vil bli evakuert fra hele Kåfjord.

Dette er siste varsel !! De som ennå skulle finnes etter den tid har tyske wehrmacht intet ansvar for, og de skal derfor meget mulig enten bli

skutt eller arrestert. Olderdalen blir etter den tid betraktet som krigsskueplass. Og en vet ikke hva som kan skje.

Jeg snakket med tolken om den tilstand vi befant oss i og om en mulig utsettelse til Alida blei sterkere.

Dette måtte søkes gjennom lensmannen. Til slutt fikk vi til en ordning der Alida med hjelper kunne bo hjemme til 7. desember. Jeg og Torgunn

måtte evakueres fra Olderdalen innen fristen 2. desember.

Så blei det ikke skrevet noe i dagboka før etter krigen. Dagbøker sammen med andre viktige papirer blei gjømt og gravd ned.

Av Alida Olderdal fikk jeg vite at familien evakuerte samlet 7. des. Hvordan han fikk det til husket hun ikke. Evakueringa skjedde med en liten

båt til Tromsø. Deretter med Hurtigruta til Lofoten. Og videre til en liten plass som heter Gravermark.